Dokumentasjon fra flere internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Begrepet sosioøkonomisk status rommer variablene utdanning, arbeid og inntekt som i samspill eller hver for seg kan bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Undersøkelsene gir klare indikasjoner på at de individene som står svakere stilt i samfunnet med begrenset tilgang til ressurser, også løper en større risiko for å utvikle sykdom og tidlig død ( Sosial og helsedirektoratet, 2005 ). Kroniske sykdommer i form av psykiske lidelser og muskel/skjelett lidelser kan være et resultat av lav sosioøkonomisk status, og blir nærmere drøftet i denne artikkelen.
Arbeid og helse er to begreper som går hånd i hånd, og som påvirker hverandre i positiv og negativ forstand. Arbeidsplassen kan være en helsefremmende arena som tilfører livet vårt struktur, sosiale relasjoner, økonomisk trygghet, materielle goder og samfunnsnyttig verdi. I lys av dette blir arbeidet sett på som en viktig faktor for å styrke vår psykiske og fysiske helse ( Mæland, 2005 ).
Det er likevel viktig å presisere at enkelte arbeidsforhold kan gi negative helsekonsekvenser der arbeidstakeren opplever et fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som virker belastende både for kropp og sinn. Innenfor hvert yrke dukker det opp utfordringer som arbeidstakeren må finne en løsning på. Et vedvarende mønster av manglende kontroll over krevende arbeidsforhold i form av fysiske arbeidsoppgaver og dårlig sosialt samhold på arbeidsplassen øker faren for psykisk stress ( St. meld. nr. 20 (2006- 2007 ). Psykisk stress over tid kan føre til psykiske lidelser i form av angst og depresjoner. Stresset har også evnen til å forplante seg i kroppen vår og gi smerter i muskler og ledd ( Servan-Schreiber, 2008 ). På bakgrunn av denne problematikken er det ofte hensiktmessig å danne seg et oversiktsbilde over hvilke arbeidsforhold som er med på å frembringe slike lidelser, og kan grovt inndeles i det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet ( Mæland, 2005 ).
Det fysiske arbeidsmiljøet gir en beskrivelse av arbeidsplassen sin fysiske struktur og eventuelle helsebelastninger som er tilknyttet arbeidssituasjonen. Avhengig av yrke er det flere forhold som kan ha negativ effekt på vår helse. Faktorer som støy, klima, stråling, forurensing og tunge fysiske arbeidsstillinger øker risikoen for uførhet og sykdom. Hvis kroppen stadig blir utsatt for uheldige arbeidsstillinger er det fare for at arbeidstakeren utvikler muskel og skjelettlidelser ( NOU 2004:5 ).
Slike arbeidsbelastninger er ofte en ingrediens i ufaglært arbeid der arbeidsoppgavene ofte er av fysisk art, og kan til tider være utfordrende for kroppen. I den sammenheng kan de med lavest utdanning være spesielt utsatt, siden de ofte har begrensede muligheter når det kommer til yrkesvalg. Likevel er det viktig å presisere at det ikke bare er ufaglært arbeidskraft som står ovenfor fysiske belastninger i sin arbeidssituasjon. Yrker innenfor helse og omsorgsektoren er eksempler på arbeidsinstrukser som byr på tunge løft og arbeidsstillinger (St. meld. nr. 20 ( 2006-2007 ).
Ved å ta et tilbakeblikk i historien kan en likevel se en reel forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet som et resultat av teknologiske fremskritt og økt kunnskap. En stor del av det arbeidet som før i tiden var forebeholdt menneskelig muskelkraft er nå byttet ut med maskiner, og av den grunn forenklet de fysiske arbeidsoppgavene ( St. meld. nr. 16 ( 2002- 2003 ). Likevel rapporteres det i dag om muskel og skjelettlidelser i forbindelse med det fysiske arbeidsmiljøet og det bør tas med i betrakning i vurdering av forebyggingspotensialet ( Sosial og helsedirektoratet, 2005 ).
Det ligger i menneskets natur å være i bevegelse, men hvis bevegelsene forvandler seg til å bli belastende for kroppen må arbeidssituasjonen endres. Dette åpner opp for et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver der de har som felles mål å komme frem til løsninger som kan redusere den fysiske påkjenningen i arbeidet. Målet blir derfor å tilpasse arbeidsforholdene etter arbeidstakeren sine kroppslige forutsetninger og behov. En slik individuell tilpasning kan være med på å redusere forekomsten av muskel og skjelettlidelser, og av den grunn redusere sykefraværet ( St. meld. nr. 20 (2006-2007 ).
Det psykososiale arbeidsmiljøet innebærer de psykiske og sosiale sidene ved arbeidssituasjonen. I den forbindelse står opplevelsen av mestring og kontroll over arbeidsoppgavene, og det sosiale klimaet sentralt ( NOU 2010:13 ). I takt med de teknologiske fremskrittene i samfunnet vårt blir det gjerne også stillt høyere krav til en høyere effektivitet av ferdigstilte produkter. Kravet om effektivitet kan medføre et høyt forventningspress som kan være vanskelig å takle for den enkelte arbeidstaker, og dermed medføre psykisk stress ( Mæland, 2005 ). I den forbindelse er mestringstro og kontroll over arbeidssituasjonen helt relevant. En følelse av manglende kontroll og liten mestringstro ovenfor de arbeidsoppgavene som skal gjennomføres skaper ofte en usikkerhet og høyt stressnivå i møte med arbeidsoppgavene. Et høyt stessnivå over tid kan gi smerter i kroppen og øke faren for å utvikle psykiske plager i form av depresjoner og angst ( Espnes & Smedslund, 2009 ). En litteraturgjennomgang har tatt sikte på å undersøke sammenhengen mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og psykisk helse. Resultatene gir klare indikasjoner på at et høyt forventningspress i samspill med liten innflytelse i egen arbeidsituasjon, øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser ( Stansfeld & Candy, 2006 ).
Bedriftene bør derfor tilrettelegge for et tettere samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne der arbeidstakerne kan bidra aktivt med å forme sin egen arbeidssituasjon ( St. meld. nr. 20 ( 2006-2007 ). Dette er noe som kan virke stimulerende for arbeidstakerne sin psykiske helse ved at de trekkes med i beslutningsprosesser, og kan derfor være med å realisere sine mål og evner i arbeidet sitt ( Sverke et al, 2002 ).
Det å ha god sosial støtte fra de andre medarbeiderne og lederne på arbeidsplassen blir ansett som en viktig faktor for å bevare god helse både psykisk og fysisk. I møte med utfordringer i jobbsituasjon er det ofte en trygghet å ha noen å dele sine følelser med, noe som kan hjelpe individene med å finne veien ut av en vanskelig situasjon ( Espnes & Smedslund, 2009). Derfor bør det legges vekt på å skape et godt samhold på arbeidsplassen der en skal stille opp for hverandre og tilby hjelp og støtte ved behov. Mangel på et støttende sosialt klima på arbeidsplassen fra både medarbeidere og arbeidsgiver kan øke risikoen for psykiske og fysiske plager ( Mæland, 2005).
Det kan altså være en nær sammenheng mellom arbeidsmiljø og sykdomsutvikling. Likevel kan det å stå uten jobb over en lengre periode også utgjøre en helserisiko. Det kan ha sin årsak i at arbeid er med på å skape struktur, økt selvfølelse, inntekt og sosial inkludering med andre mennesker i samfunnet. Et langvarig tap av slike forhold i livet kan derfor ha negative helseeffekter både kroppslig og mentalt ( Mæland et al, 2004 ). Derfor er det viktig at individene innser at de selv har herredømme over sin egen livsituasjon, og dermed tar styringen over sitt eget liv ( Askheim & Starrin, 2007 ).
En viktig samfunnsoppgave i form av politisk handling bør derfor være å sikre at flest mulig blir aktive deltakere i arbeidslivet, og får muligheten til å utvikle sine evner både personlig, sosialt og faglig ( St. meld. nr. 9( 2006- 2007 ). De som har stått uten jobb i lengre perioder kan ha vanskeligheter med å tilpasse seg en ny tilværelse med en ny jobb og nye mennesker. I den sammmenheng er det ofte viktig med en individuell oppfølging og tilrettelegging av arbeidssituasjonen for å skape trygghet hos arbeidstakerne ( Myklebust et al, 2008 ).
Det å fullføre en utdannelse kan være et godt utgangspunkt for å ta steget inn i arbeidslivet og dermed sikre inntekt i fremtiden. På bakgrunn av dette kan man si at en utdannelse indirekte gir gevinster i form av bedre levekår, og derfor en god investering i egen helse. Utdannelse er en kunnskapskilde som kan være av stor nytteverdi i både jobbsituasjon og i livet forøvrig. Dessuten kan både tilstrekkelig kunnskap om helseatferd og tilgjengelig økonomi gjøre det lettere å ta sunne livsstilsvalg. En sunn livsstil kan gjøre oss mer motstandsdyktig mot eventuelle sykdommer og belastninger i livet ( Elstad, 2008 ).
I følge en rapport fra levekårsundersøkelsen i 2005 er det de individene med lavest utdanningslengde tilsvarende ungdomsskolenivå, og arbeidsledige som står i fare for å utvikle psykiske plager. I den sammenheng kan både sosial isolasjon fra samfunnet, lav opplevelse av egen mestringsevne og økonomiske problemer være avgjørende ( Myklestad, 2008 ).
Skolen og arbeidet er to møteplasser som gir oss muligheten til å danne sterke sosiale nettverk. Disse sosiale relasjonene skaper ofte trygghet og en følelse av tilhørelse i et sosialt fellesskap som kan være støttende når livet gir oss utfordringer. Det å føle mestring av arbeidsoppgaver tilknyttet arbeidslivet og utdanning gir oss ofte en god selvfølelse og en nytteverdi fra et personlig, sosialt og samfunnsmessig ståsted. Det å stå uten skole og arbeid kan føre med seg mangel på sosial støtte, økonomiske ressurser og en følelse av å ikke være til nytte, noe som ofte kan føre til nedstemthet over egen livssituasjon ( Espnes & Smedslund, 2009 ).
En målsetting bør derfor være å gi barn og unge muligheten til å fullføre en utdanning som på sikt kan gi en lettere inngang i arbeidsmarkedet og en tryggere økonomi ( St. meld. nr. 20 ( 2006-2007 ). Dette er viktig ettersom en svak økonomi kan være en kilde til fattige levekår, og vil dermed ha betydning for bostandarden, materielle ressurser og muligheten til å velge en helsefremmende atferd ( St. meld. nr. 16 ( 2002-2003).
En dårlig økonomi kan også begrense mulighetene til å delta aktivt i samfunnet i form av skole, arbeid og andre sosiale møteplasser som kan virke stimulerende for helsa. Regelmessig inntekt kan derfor være med på å skape en økonomisk trygghet som gir oss muligheten til å leve det livet vi ønsker ( Mæland et al, 2004 ). Det å oppleve økonomiske problemer er ofte en stor påkjenning i livet som kan gi utløp for bekymringer og psykisk stress. Et slikt stressmønster kan på lang sikt resultere i både fysiske plager og nedsatt psykisk helse med innslag av depresjoner og angst ( Mæland, 2005 ). I den forbindelse bør det settes fokus på en jevnere fordeling av inntekt i form av støtteordninger, avgift og skattelettelser blant de som er mest utsatt, og i tilegg sørge for et inkluderende arbeidsliv og et bredere utdanningstilbud ( St.meld. nr. 9 (2006-2007).
Ved å ta utgangspunkt i de individuelle variasjonene i sosioøkonomisk status foreligger det evidens for at utdannelse, arbeid og inntekt i stor grad er med på å forme våre liv, og derav helse ( Sosial og helsedirektoratet, 2005). Et samspill av manglende ressurser, negative følelser og atferd kan lede til sykdom, og dermed gi opphav til helseforskjeller i befolkningen ( Espnes & Smedslund, 2009 ). Selve målsettingen for folkehelsearbeidet bør være å skape en jevnere sosial fordeling av helsefremmende faktorer, uavhengig av sosial klasse. Menneskelige verdier som likhet og rettferdighet står dermed sentralt. Dette er en samfunnsoppgave som krever et sterkt fellesskap og politisk handling mellom de forskjellige aktørene i samfunnet ( St. meld. nr. 20 ( 2006-2007).
Litteratur:
Askheim, O, P, Starrin, B ( 2007 ). Empowerment i teori og praksis. 1 utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Elstad, J, I ( 2008 ). Utdanning og helseulikheter. Problemstillinger og forskningsfunn.”Den gule serien” IS-1573. Oslo: Helsedirektoratet.
Espnes, G, A, Smedslund, G ( 2009 ). Helsepsykologi. 2 utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Myklestad, I, Rognerud, M, Johansen, R ( 2008 ). Rapport 2008:8 Levekårsundersøkelsen 2005. Utsatte grupper og psykisk helse. Folkehelseinstituttet.
Mæland, J.G, Fugelli, P, Høyer, G, Westin, S ( 2004 ). SOSIALMEDISIN- I teori og praksis.Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Mæland, J.G ( 2005 ). FOREBYGGENDE HELSEARBEID I TEORI OG PRAKSIS. 2 utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
NOU 2004: 5. Arbeidslivslovutvalget. 5.6.4 Det fysiske arbeidsmiljøet. Fornyings-, Administrasjons og kirkedepartementet.
NOU 2010: 13. Arbeid for helse. 6.4.3 Psykososialt arbeidsmiljø. Helse og omsorgsdepartementet.
Servan- Schreiber, D ( 2008 ). Evnen til helbred. Behandling av stress, angst, depresjoner uten medikamenter eller psykoanalyse. Oslo:PAX FORLAG A/S.
Stansfeld, S, Candy, B ( 2006 ). Psychosocial work environment and mental health--a meta-analytic review. Scand J Work Environ Health. 2006 Dec;32(6):443-62.
St. meld. nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
St.meld. nr.16 ( 2002-2003 ). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken.
St.meld. nr.20 ( 2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Helse og omsorgsdepartementet.
Sosial- og helsedirektoratet (2005a) Gradientutfordringen. Sosial og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse.
Sverke, M., Hellgren, J. & Näswall, K (2002). No security: A meta-analysis and review of job insecurity and its consequences. Journal of Occupational Health Psychology, 7, 242–264.