Studien Mennesker med psykiske funksjonshindringer i risikosamfunnet - en hverdagsnær tilnærming har funnet en sammenheng mellom det et risikosamfunn innebærer og det brukerne opplever.
Utviklingen i retning av hva som har blitt omtalt som et risikosamfunn kan forventes å ramme utsatte grupper mer enn andre. Dette har forskerne tatt utgangspunkt i, og undersøker hvilke konsekvenser samfunnets forandring mot et risikosamfunn kan få for personer med psykiske funksjonshindringer.
Fokusgruppeintervjuer er brukt som grunnlag.
Risikosamfunnet kjennetegnes av høy endringstakt, usikkerhet, grenseløshet og svekket tillit. Dette er noe brukerne kjenner seg igjen i og har konkrete erfaringer fra. Det er en aktuell problemstilling for dem, og dette gir utfordringer for psykisk helsearbeidere, som denne rapporten berører.
Psykiske helsearbeidere representerer ikke bare seg selv i møte med bruker. De representerer systemet. Derfor er det like viktig å etablere tillit til systemet som å etablere relasjonell tillit.
Rapporten berører konsekvensene for hjelpeapparatet, og fremhever at brukerorganisasjoner og brukerstyrte sentre kan fungere som viktige nettverksarenaer som kan minske funksjonshindringene.
En sentral konklusjon i rapporten er at alternative fellesskap som brukerstyrt sentra representerer, bidrar postivit til å veie opp for risikosamfunnets utfordringer. Brukere ser muligheter gjennom felles refleksjon og aksjon, der man finner strategier for å påvirke egen livssituasjon positivt.
En forankring i slike miljøer kan kompensere for ensomhetsfølelse og opplevelse av fremmedgjøring hos brukeren.