Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) har det kommunale psykiske helsearbeidet fått et betydelig løft. Mange kommuner kan nå tilby lavterskeltilbud for mennesker med psykiske vansker.
Men man kom ikke i mål med rekrutteringen av psykologer til kommunene, og per i dag er det bare et fåtall kommuner som kan tilby psykologiske lavterskeltilbud.
Som en konsekvens av dette har helsemyndighetene fra 2009 gitt tilskudd til modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. Per i dag deltar rundt 70 kommuner i denne ordningen.
I Helse og omsorgsdepartementets forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fremgår at kommunen har ansvar for å utrede, diagnostisere og behandle.
Kommunen plikter å sørge for en bemanning som gjør den beredt til å gi forsvarlige tjenester ut fra lokale forhold.
Det presiseres at kommunene har plikt til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til innbyggere som har psykiske vansker.
Samhandlingsreformen (St.meld.nr.47, 2009-2009) gir signal om betydningen av å prioritere tidlig hjelp til personer som er i risiko for å utvikle psykiske vansker. Den bidrar også til å videreføre den kommunale innsatsen for befolkningens psykiske helse.
Norsk Psykologforening har i perioden 2008 til 2010 hatt psykologiske lavterskeltilbud til befolkningen som hovedsatsningsområde.
Kommunens store ansvar for sine innbyggere, samt behovet for å kunne tilby kompetent psykisk helsehjelp for lettere psykiske lidelser, har vært hovedargumentene for satsningen.
Som ledd i dette arbeidet har foreningen utgitt to hefter:
"Psykisk helsehjelp der du bor – En veiviser til kommuner som har lyktes" presenterer noen av de psykologiske lavterskeltiltakene som er etablert. Eksemplene er hentet fra kommunene Askøy, Herøy, Bærum, og Skedsmo. Felles for disse er at de har lyktes med å etablere psykologisk kompetanse som er lett tilgjengelig for befolkningen.
Heftet "Psykisk helse i første rekke – Tidlig hjelp i kommunal regi" inneholder artikler og innspill fra sentrale politikere og brukerorganisasjoner, faktaopplysninger når det gjelder forekomst av psykiske vansker i befolkningen, samt erfaringer med kommunal psykologtjeneste fra kommunene Nøtterøy, Namsos, Askøy og Stange.
Her er eksempel på kommuner som har lyktes:
Psykologtjenesten: I Askøy kommune finner vi Psykologtjenesten. Tjenesten gir blant annet råd og veiledning, samt avgrenset behandling av lettere psykiske og atferdsmessige vansker, med en varighet fra 1-10 samtaler. Målgruppen er barn, ungdom og deres foreldre.
Kommunepsykologen: I Herøy kommune har man gjennom prosjektmidler fått etablert kommunepsykolog. Psykologen er lett tilgjengelig uten ventetid. Psykologen tar i mot alle aldersgrupper. I tillegg til å drive pasientbehandling gis også veiledning og rådgivning til ansatte i skoler, barnehager, PP-tjeneste og barnevernet.
Psykisk helsetjeneste for barn og unge: Bærum kommune var tidlig ute med etableringen av et lavterskeltilbud for barn og unge. Psykisk helsetjeneste på Gysestad gård har tilsatt psykologer og helsepersonell med klinisk kompetanse. Tilbudet beskrives som en kortidstjeneste som hjelper de som er i en risiko for å utvikle psykiske vansker. Tilbudet er gratis, og gis uten henvisning.
Psykisk helseteam: Psykisk helseteam i Skedsmo kommune er et vel etablert tilbud rettet mot personer som har vanskeligheter med å fungere i hverdagen, eller som opplever sorg, angst, depresjon eller nedstemthet etter krisehendelser. Teamet har erfart den store betydningen det har for mange at hjelpen gis raskt og i folks eget nærmiljø. Tjenesten har eksistert i om lag 10 år – på midler fra Opptrappingsplanen. Den videreføres nå på kommunens eget budsjett.