Familieråd er en beslutningsmodell, der barnevernet gir den aktuelle familien og deres nettverk mulighet til å være med på å bestemme når viktige avgjørelser i deres liv skal tas. De finner selv løsninger og får ansvar for å gjennomføre dem.
Siden 2010 har 12 kommuner i Gudbrandsdalen jobbet med å gjøre familieråd til et implementert tiltak i barneverntjenesten. Samarbeidet kalles Familieråd 12 K. Noen barneverntjenester er i nærheten av å nå målet, andre befinner seg lenger unna. Erfaringene er likevel positive, og prosjektet forlenges ut 2012.
Familieråd er en beslutningsmodell der barnevernet gir den aktuelle familien og deres nettverk mulighet til å være med på å bestemme når viktige avgjørelser i deres liv skal tas. De finner selv løsninger og får ansvar for å gjennomføre dem.
Saksbehandleren er ikke «eksperten» som sitter på all kunnskapen om hva barnet og foreldrene trenger, men derimot en tilrettelegger som sørger for at familien selv får være med og bestemme hva som vil være best for akkurat dem.
Barn beskyttes ofte i barnevernsarbeid, ved at saksbehandlere kanskje unngår å snakke med dem om viktige hendelser og beslutninger som angår dem.
Sentralt i familierådsmodellen er at barna skal få mulighet til å danne seg en mening om det som skal besluttes, og få formidlet denne. Dette betyr ikke at barnet skal ta viktige avgjørelser alene, men få mulighet til å bringe inn sine erfaringer og sin forståelse. Barnas deltakelse i familierådet tilpasses barnets alder, ønsker og behov.
En koordinator, som er uavhengig av barneverntjenesten, bistår familien med å forberede og gjennomføre familierådet. Koordinatoren kan for eksempel være en lærer, politi eller hjelpepleier, og får opplæring og veiledning fra bufetat.
Målet med et familieråd er at familie og privat nettverk skal komme fram til en forpliktende plan for hvordan situasjonen kan bedres.
Familierådet er en tredelt prosess, der barnet og foreldrene deltar på hele møtet.
I del 1 inviteres aktuelle fagpersoner av barneverntjenesten til å gi informasjon til det private nettverket rundt barnet. Det private nettverket kan være både slekt og annet nettverk.
I del 2 inviteres det private nettverket av barnet og foreldrene. På bakgrunn av egen kjennskap til situasjonen, samt info gitt fra fagpersonene i del 1, skal det private nettverket diskutere seg fram til en plan for hvordan barnets situasjon kan bedres.
Denne planen legges i del 3 fram for både koordinator og barneverntjenesten. Sistnevnte tar i del 3 stilling til planen.
Det er godt dokumentert at familieråd virker. Den sterke brukermedvirkningen gir de involverte et eierskapsforhold til beslutningene som tas.
Noen ganger kan familieråd alene være tilstrekkelig, andre ganger i kombinasjon med andre tiltak.
Prosjektet "Nasjonal satsning for utprøving og evaluering av familieråd i Norge" ble gjennomført fra 2003 – 2006. Hovedkonklusjonen fra denne evalueringen var at familieråd virker. Familieråd vil ikke alltid gi endelige løsninger på et problem, men det vil medvirke til å skape positive endringsprosesser som kan være fundamentale steg for dem det gjelder.
Etter to år som prosjektleder for Familieråd 12K-samarbeidet i Gudbrandsdalen kan jeg slutte meg til denne hovedkonklusjonen.
Det er gjennomført to Ph.d.-avhandlinger om barns deltakelse i familieråd. Den ene er av Astrid Strandbu: "Barns deltakelse og barneperspektivet i familierådsmodellen" (2007).
Den andre Ph.d- avhandlingen er av Sveinung Horverak; "Hvordan opplever ungdom å delta i familieråd?" (2006). Cecilie Omre og Liv Scheldrup har gjennomført en studie om barns deltakelse og styrkeprosesser i familieråd (2009).
Det er et nytt forskningsprosjekt på gang: "Bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid". Hovedproblemstillingene i dette prosjektet er:
1. Sammenhengen mellom barns deltakelse og barns mentale helse.
2. Betydningen av familieråd som beslutningsmodell for valg av fosterhjem.
3. Saksbehandler i det kommunale barnevernet og fosterhjemtjenestens erfaringer med bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid. (Astrid Strandbu, Universitetet i Tromsø UiT/RKBU-Nord).
Familieråd 12K i Gudbrandsdalen er et samarbeidsprosjekt som går på tvers av kommuner og etater. Prosjektets visjon er: Familien finner muligheter i eget nettverk. Hovedmålet er å gjøre familieråd til et implementert tiltak i barneverntjenesten.
Styringsgruppa består av barnevernledere fra de 12 deltakende kommunene, samt representanter fra Fylkesmannen i Oppland, Kompetansesenter Rus – region øst, Barne- ungdoms- og familieetaten v/fagteam Gjøvik, enhetsleder for Barn og familie i Gausdal kommune og prosjektleder.
Gausdal kommune er vertskommune for prosjektet, og det er styringsgruppa som tar beslutningene i prosjektet.
Det er store variasjoner mellom kommunene, både i antall innbyggere og barnevernsstillinger. Prosjektet må ta høyde for disse forskjellene, og legge til rette for at implementeringen kan foregå på den måten som den enkelte barneverntjeneste mener er riktig for seg.
Prosjektleder bistår barneverntjenestene i å utarbeide og følge opp sine egne implementeringsplaner. I disse planene har tjenestene konkretisert hvilke tiltak de mener må til for å nå målet.
Prosjektleder har faste møter med barneverntjenestene i disses egne lokaler. Her drøftes blant annet hvordan familieråd kan brukes i konkrete saker.
Barnevernlederne rapporterer hver måned om sin kommunes aktivitet og deres behov når det gjelder familieråd. Blant annet registreres antall saker hvor familieråd er blitt vurdert, tilbudt, iverksatt og gjennomført.
I etterkant av familieråd intervjuer prosjektleder saksbehandler ut fra en intervjuguide, som er inndelt i tre faser: Forberedelse, gjennomføring og tanker i etterkant.
Hensikten er både å samle erfaringer, og å få saksbehandler til å reflektere over egen praksis. Eksempler på spørsmål som stilles er hvordan familierådet kom i gang, hvordan det ble gjennomført og hva skal til for at du tilbyr familieråd på nytt til andre familier?
Det er gjennomført et kick off-arrangement, mindre erfaringssamlinger, en workshop og opplæringsdager. Her har kommunene møttes og delt erfaringer fra sitt arbeid med familieråd. Noen deltok på Nordisk konferanse i Familieråd i 2010, og fire barnevernstjenester har vært på studietur hos en kommune som har implementert familieråd.
Familieråd 12K forlenges ut hele 2012, det vil si ett år utover prosjektperioden som var to år i tidsrommet 2010-2011. 10 av 12 kommuner (8 av 9 barneverntjenester) er med i forlengelsen av prosjektet.
Flere av barnevernlederne har gjort gode grep i implementeringsarbeidet. Månedsrapporteringen viser at de har et aktivt forhold til familieråd, og vurderer hvordan familieråd kan brukes i de fleste sakene. De har gode rutiner for å vurdere, tilby, iverksette og gjennomføre familieråd.
Andre barneverntjenester strever med å rapportere familierådsaktivitet. Det er avvik fra for eksempel antall nye undersøkelser, og antall saker som er vurdert opp mot familieråd. Dette avviket skyldes trolig at de bare delvis opprettholder rutinene om når familieråd skal vurderes. Det kan også være at det foregår noe underrapportering.
Prosjektleders tilstedeværelse på barnevernmøter har en effekt for å opprettholde fokus på familieråd. Hyppigheten varierer fra ukentlig deltakelse til hver sjette uke.
Min foreløpige erfaring som prosjektleder tilsier at de barneverntjenestene som rapporterer jevnlig, har forholdsvis hyppige avtaler med prosjektleder, og som ønsker bistand til å drøfte andre saker og til å informere samarbeidspartnere, er i nærheten av målet om at familieråd er et implementert tiltak i barneverntjenesten.
Det er gjennomført flere fagdager med inspirerende foredragsholdere i prosjektperioden. Tilbakemeldingene på disse dagene har vært gode, og det er min erfaring at disse har vært viktige i implementeringsarbeidet.
Flere familier i Gudbrandsdalen får tilbud om familieråd. Barn og familier får være med å bestemme når viktige avgjørelser i deres liv skal tas.
I 2010 ble det gjennomført åtte familieråd i prosjektkommunene. I 2011 er det gjennomført 25 familieråd. Det blir spennende å følge aktiviteten i 2012.