En god bolig skal som minimum dekke beboerens grunnleggende behov for trygghet for liv og helse, for personlig hygiene og for hvile (St.meld. 23, 2003-2004). I tillegg er boligen et viktig sted for privatliv og selvutfoldelse. Et godt sted og bo er ofte en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med helse og arbeid de tre grunnleggende hovedelementene i velferdssamfunnet.
Boligpolitikken i Norge er regulert gjennom et åpent boligmarked. Et velfungerende boligmarked skal ideelt sett imøtekomme alles behov for bolig på en økonomisk effektiv, sosialt rettferdig og miljøvennlig måte. Mange mennesker faller imidlertid utenfor det eksisterende boligmarkedet, deriblant en del personer med psykiske lidelser. Årsakene til dette er mange og sammensatte.
Å skaffe permanent bolig er ikke en lovpålagt oppgave for norske kommuner, men kommunene har et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, jf. Lov om sosiale tjenester (i arbeids- og velferdsforvaltningen). I tillegg er kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.
Utgangspunktet for kommunens boligarbeid handler om at brukeren selv definerer sine ønsker, behov og mål. For personer som allerede har egen bolig handler det om å iverksette de tiltak som er nødvendig for at brukeren skal kunne mestre hverdagen i egen bolig og trives i eget hjem. Det kan handle om å iverksette individuelle hjelpetiltak som kan variere fra tilsyn og støtte, råd og opplæring eller praktiske tjenester i forhold til dagliglivets aktiviteter og gjøremål. Andre tiltak kan rette seg i forhold til den enkeltes økonomi, boligens tilstand eller boligsosialt arbeid i forhold til naboer og nærmiljø.
For personer som er i behov av ny bolig, enten de er bostedsløse eller har en utilfredsstillende bosituasjon, så er det av stor betydning å foreta en grundig kartlegging av den enkeltes hjelpebehov og den sosiale situasjonen omkring. Brukerens egne ønsker og mål bør tillegges stor vekt, samtidig som det er viktig å lytte til pårørende og andre som kjenner brukeren godt. Sistnevnte kan være andre ansatte i kommunen eller spesialisthelsetjenesten. I forhold til personer som har mistet sin bolig blir det viktig å identifisere årsaken til dette og vurdere hva som må til for at dette ikke skjer på nytt.
Planlegging av boliger til mennesker med psykiske lidelser er en del av kommunens boligarbeid. Kommunen bør i forhold til sine vurderinger ha en løpende oversikt over hvilke hjelpebehov det er snakk om og hvilke muligheter som finnes gjennom Husbanken og andre instanser.
Norske kommuner har de siste 15 årene bygd opp en rekke ulike tilrettelagte boliger for mennesker med psykiske lidelser. Felles for disse er at de er tilrettelagt for målgruppen og tilpasset behovene hos de som flytter inn. Det er vanlig å differensiere mellom følgende behovsvurderinger:
- Behov for sosial tilrettelegging (boligutforming, naboer og omgivelser), men kan ellers motta tjenester fra det ordinære hjelpeapparatet eller egne team
- Behov for tilgjengelig personalbase i boligen og tjenester på dagtid
- Behov for tilgjengelig personalbase i boligen og tilsyn/tjenester på heldøgnsbasis
- Behov fellesarealer knyttet til sosialt samvær og miljørettet arbeid
- Behov for heldøgns pleie og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenestelovens § 1-3
I forbindelse med planleggingen av slike boliger bør både boligens beliggenhet og utforming nøye vurderes. I tillegg er det viktig å vurdere sammensettingen av beboere. Det er utarbeidet flere dokumenter i forhold til planlegging av boliger og boligsosialt arbeid. Noen av disse er lenket i Kunnskapsbasen.