Av ulike grunner vil det personlige nettverkets mulighet til å være ressurspersoner variere. Noen ganger vil de være i en situasjon der de ikke har mulighet, ønske eller kapasietet til å involvere seg. I noen tilfeller ønsker brukerne av ulike grunner begrenset, eller ingen kontakt med sitt personlige nettverk. Selv om dette skal respekteres, bør helse - og sosialtjenestene vurdere om de kan bidra til å bedre situasjonen.
Forskning viser at brukeren og vedkommedes sosiale nettverket sitter inne med mye nyttig erfaring og kunnskap. Brukeren vet hvordan det er å leve med sine problemer, eller sin psykiske lidelse. Vedkommende vet selv hvem og hva som er viktig, hvilke mål han/hun har og hva som oppleves som livskvalitet. Det sosiale nettverket har erfaringer om hvordan vanskelige situasjoner tidligere har vært håndtert. De har gjort sine tanker om hvordan ulik håndtering av situasjoner har virket. Nettverket kjenner hans eller hennes personlighetstype og vanlige handlingsmønster i ulike situasjoner. Ved at nettverket inviteres inn og får komme med sine historier skapes større forståelse og et mer nyansert bilde.
I tillegg har nettverket ofte mange spørsmål, tanker og bekymringer som de har behov for å snakke om. De vil ha egne reaksjoner på hvordan det er å stå nær en som strever med livet sitt. Ved at brukeren får ta del i denne forståelsen blir det lagt et grunnlag for åpenhet og utvikling.
Sentrale erfaringer:
- Det finnes mye tilgjengelig ressurser i det private nettverket
- I sosialt nettverksarbeid likestilles bruker, nettverk og den profesjonelle kompetansen
- Nettverket har ofte et stort behov for veiledning og kunnskapsutveksling