Denne artikkelen handler om å få flere mennesker med psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser i arbeid.
Forfatter er Grace Beathe Mathisen, rådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet på området arbeid og psykisk helse.
Artikkelen er skrevet i forbindelse med NAPHAs skrivekurs.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå er 78 000 mennesker med funksjonsnedsettelser ufrivillig arbeidsløse. Henry Ford, han med verdens første masseproduserte bil, sa det slik: ”I wanted a pair of hands, but I got a whole person”.
Vi er alle mer enn arbeidshendene våre. Vi er mennesker med verdier, drømmer, muligheter og begrensninger. Men en ting har vi felles, selv så ulike vi er. Det er ønsket om å høre til, få bekreftelse på hvem vi er, bli sett og være på en arbeidsplass og gjøre en jobb der man utvikler seg fordi det stilles krav.
I stadig større grad har vi vår identitet gjennom jobben vår.
De fleste som har hatt eller har en psykisk sykdom trenger ingen spesiell tilrettelegging. Dette ble også bekreftet i en undersøkelse gjort blant medlemmene i Mental Helse i 2009.
Undersøkelsen viser at de fleste i liten grad opplever å ha behov for særskilt tilrettelegging på arbeidsplassen.
Halvparten av respondentene oppgir at de ikke har noen form for særskilt tilrettelegging per i dag.
Blant dem som oppgir at de har det er det primært snakk om fleksibel arbeidstid, fri til å oppsøke hjelpeapparatet om nødvendig, samt tilpasning av eller eventuelt fritak fra enkelte arbeidsoppgaver.
Bedrifter som aktivt har satset på mennesker som ellers ville hatt vansker med å få fast tilknytning i arbeidslivet, er enstemmige i at de får lojale og positive arbeidstakere. De har mer arbeidsevne og større utviklingsmuligheter enn først antatt.
Rådet for psykisk helse har på sin nettside intervjuet Reidar Sørvåg , daglig leder i REMA Distribusjon Stavanger. Sørvåg mener at medarbeidere med psykiske plager ikke krever mer enn det som bør forventes av enhver arbeidsgiver, og at det er en flott arbeidskraft å få tak i
Blant NAVs strategier og tiltak for å påvirke arbeidsgivere til å ansette mennesker med psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser er holdningsskapende arbeid, lovregulering, subsidiering og oppfølging av arbeidstakerne.
Arbeidsgiverne trenger kunnskap om hva NAV kan bidra med, og det må samarbeides for å oppnå flere allianser med næringslivet.
I møte med NAV får arbeidsgiver mulighet til å rådføre seg med fagpersoner. Samtidig vil arbeidstakeren ha en kontaktperson som følger med også etter at arbeidsforholdet har startet.
Dette gir stabilitet, forutsigbarhet og trygghet for begge parter. Det bidrar til å redusere den usikkerheten arbeidsgivere kan ha når de skal ansette personer med psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser.
NAV skal synliggjøre brukernes kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere. Redusert funksjonsevne, enten den er relatert til fysiske eller psykiske forhold, behøver ikke å være begrensende i forhold til å utføre arbeidsoppgaver.
Undersøkelser gjort i ulike bedrifter bekrefter at dette er lojale og dyktige arbeidstakere, med lite til intet fravær og få tilretteleggingsbehov.