Respekt undervurdert i brukermedvirkning

TOK DOKTORGRAD OM BRUKERMEDVIRKNING: Marit By Rise, forsker ved NTNU.

-Særlig brukere løfter fram respekt som en fundamental og undervurdert del av brukermedvirkning, sier doktorgradsstipendiat Marit By Rise ved NTNU i Trondheim.

Ny studie

23. mars disputerte hun med sin doktoravhandling om hva brukermedvirkning innebærer i praksis, og om det har noen effekt i det daglige kliniske arbeidet.

635 deltakere

635 brukere og helsepersonell deltok i til sammen fire studier, som ble gjennomført ved tre Distriktpsykiatriske sentre i Midt-Norge.

Hovedfunn

Dette er hovedfunnene:

• Gjensidig respekt, dialog og beslutninger tatt i fellesskap ble av respondentene trukket fram som grunnleggende elementer i brukermedvirkning.
• Spesielt brukere løftet fram respekt som en fundamental og undervurdert del av brukermedvirkning.
• Brukere og helsepersonell er enige om at det er problematisk å etterleve målet om at beslutninger skal tas i fellesskap i dårlige sykdomsfaser.
• Beslutningstaking framsto som en avgjørende, men utfordrende prosess, hvor respekt og dialog var like viktig som hvem som tar den endelige beslutningen.
• Så godt som ingen effekt av å innføre en strategi for brukermedvirkning i en hel organisasjon på ansattes kunnskap, praksis og holdninger.
• Systematisk tilbakemelding fra pasienter etter terapisamtalene ga etter seks uker økt behandlingsmotivasjon, men ikke effekt på pasienttilfredshet og opplevelse av terapeutisk allianse.

Viser dilemmaer

By Rise mener funnene løfter fram noen viktige dilemmaer i å få til god brukermedvirkning på psykisk helsefeltet.

-Brukermedvirkning er lovpålagt. Med mindre det er snakk om tvang skal brukeren være med på beslutningene. Det er derfor viktig at både ansatte og brukere på forhånd diskuterer hvordan man håndterer brukermedvirkning i situasjoner der brukeren er svært dårlig, sier By Rise.

Tydelig mål viktig

Det at ansattes kunnskap, praksis og holdninger ikke kunne påvises å ha endret seg som følge av en strategi for brukermedvirkning i organisasjonen, mener hun kan skyldes at store endringer i organisasjoner kan være vanskelige.

-Det er viktig å understreke at kunnskaper og holdninger er vanskelige å måle. Det kan ha skjedd forandringer i enkeltavdelinger og hos enkeltindivider, selv om dette ikke er målbart på gruppenivå. Funnet viser kanskje også litt av dilemmaet med at brukermedvirkning er pålagt, samtidig som ikke alle organisasjoner er så tydelige på hva de vil oppnå med det, tror By Rise.

-Må forankres

Hun mener det er viktig for å lykkes at alle involverte, både brukere og ansatte, er med på å utforme nye strategier. Brukerne bør ha en sterk stemme i dette arbeidet, mener hun.

-Når man gjør en stor omorganisering må man forankre det både blant brukere og de ansatte. Man kan ikke lage en strategi for brukermedvirkning uten å ta med brukerne, for å sette det litt på spissen. Det må være noe de synes er en god idé. Hvis ikke går det ofte galt, mener By Rise.

Tre viktige spørsmål

By Rise framhever tre viktige spørsmål som organisasjoner må stille seg før de innfører brukermedvirkning

• Hva ønsker vi å oppnå med å innføre brukermedvirkning i organisasjonen?
• Hvilken effekt forventer vi, og for hvem: Pasientene eller organisasjonen?
• Hva betyr det konkret å ha brukermedvirkning i vår organisasjon? Skal f eks brukerne delta i beslutningsprosesser?

Opponent fra Oxford

Avhandlingen er vurdert av tre opponenter, deriblant en fra University of Oxford. En medforsker med brukerkompetanse har deltatt i doktorgradsarbeidet.