"Inn på tunet" er et tilbud på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Aktivitetene i tilbudet bygger på gårdens og bondens ressurser, og er tilrettelagt.
Dette kan være et utdanningstilbud knyttet til skolen, eller aktivitets- og arbeidstreningstilbud gjennom helse- og omsorgstjenesten.
Gårdsmiljøet åpner for mange aktivitetsmuligheter. Stell av dyr og planter, drift av skogen, pleie av kulturlandskapet og vedlikehold av maskiner og bygningsmasse.
I tillegg finnes flere muligheter som ikke nødvendigvis har noe direkte med gårdsdriften å gjøre. Det kan være aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter som for eksempel tørkede urter.
Tilbudene baserer seg i hovedsak på et samarbeidsforhold mellom gårdbruker og kommunen/institusjoner. De fleste tilbud er knyttet til hjemkommunen, men det kan også være på tvers av kommunegrenser og tilbud som krever lengre reisevei.
Det er kommunen/institusjoner som står som faglig ansvarlig, og kvalitetssikringen og øvrige rammer av tilbudet skal være regulert i en samarbeidsavtale.
En strategi lagt frem 20. februar 2012 har følgende mål:
Å utvikle kvalitetssikrede og samfunnsnyttige velferdstjenester med gården som arena. Det unike ved "Inn på tunet" er knyttet til gården som arena for velferdstjenester. Gården har fysiske fasiliteter som egner seg for et mangfold av aktiviteter, og har omgivelser som kan gi brukerne positiv stimulans og gode opplevelser.
Tjenestene er rettet mot et bredt spekter av sektorer som barne- og familievern, barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring, skolefritidsordning, arbeidstrening, aktiviteter innen friluftsliv og fysisk aktivitet, tilrettelagte tilbud innen psykisk helse, rus, psykiatri og tilbud til eldre og demente.
Strategien beskriver utviklingen av tilbudet fra midten av 90-tallet fram til i dag. Over 60 kommuner deltar i satsingen, og Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde i 2010 en opptelling som viste at 873 gårdsbruk er engasjert i "Inn på tunet".
Med et tilbud som favner så mange brukergrupper er det vanskelig å finne entydige forskningssvar – men "Inn på tunet" viser til flere evalueringer og forskningsrapporter på enkelte grupper og enkelte tema.
En aktuell evaluering når det gjelder psykisk helsearbeid er en Bruker Spør Bruker-evaluering av fem gårdsbruk, foretatt i 2007.
Det er kartlagt og utarbeidet en rapport om kunnskapsstatus og forskningsbehov på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning.
For å styrke kunnskapsgrunnlaget ytterligere er flere større studier under gjennomføring for perioden 2010–2013:
Fysisk kontakt med dyr gir økt utskillelse av hormonet oxytocin, som virker stressreduserende og er positivt for sosial interaksjon, tilknytning og relasjonsdannelse. Studier med kjæledyr har vist at både hund og eier fikk økt utskillelse av oxytocin ved positiv interaksjon, og utskillelsen var størst når eieren hadde et nært forhold til hunden sin (Odendaal & Meinjes 2003; Nagasawa et al. 2008; Handlin 2011).
Intervensjon med husdyr gir økt tro på egen mestringsevne for mennesker med psykiske lidelser. Den største bedringen er knyttet til komplekse og utfordrende arbeidsoppgaver som melking, fôring og flytting av dyr. Intervensjon med husdyr må derfor inneholde en variasjon av aktiviteter og arbeidsoppgaver tilpasset den enkelte bruker (Berget et al. 2007, 2008; Pedersen et al. 2011).
Intervensjon med husdyr for mennesker med psykiske lidelser gir reduksjon i angst og depresjon (Berget et al. 2011; Pedersen 2011). Studiene viste at effektene var størst en periode etter at intervensjonen var avsluttet (tre og seks måneder etter avsluttet intervensjon).
Dette viser at det tar tid før effekten viser seg. Intervju av brukere med en klinisk depresjonslidelse viste at brukerne mente at de viktigste opplevelsene av å delta i en intervensjon med husdyr var opplevelsen av å være en ordinær kollega.
Støtte og veiledning fra gårdbrukeren ble uttrykt som svært viktig. Deltakelse i en ordinær arbeidssituasjon som er fleksibel og tilpasset dagsformen var også vesentlig for trivselen med intervensjonen (Pedersen 2011).
Kunnskapen må utvikles videre og formidles, og de ulike tilbudene har behov for en felles opplæring, kvalitetssikring og langsiktighet. Dette blir et spennende arbeid å følge i tiden framover – og strategiplanen skisserer seks utfordringer og behov som må jobbes videre med: Langsiktighet, kvalitetssikring, samfunnsnytte, prioriterte tjenesteområder, dialogbasert tjenesteutvikling og langsiktige relasjoner.