Kommuneloven av 1992 gir kommunene stor frihet i å velge hvordan de organiserer tjenestene sine. Ulike kommuner må og vil derfor organisere seg ulikt. Det psykiske helsearbeidet må utføres innenfor en større kommunal organisasjon. Hvor i denne organisasjonen det psykiske helsearbeidet plasseres kan være av betydning for hvordan oppgavene løses. Hvilken status det har i forhold til andre politikkområder i den enkelte kommune, hvordan ledelsen av arbeidet er organisert, og hvilke tjenester det psykiske helsearbeidet er organisert sammen med, spiller en rolle for hvordan tjenestetilbudet til brukeren til syvende og sist oppleves.
I veilederen i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene vises det til generelle funksjonskrav som må ivaretas for at det psykiske helsearbeidet i kommunene skal fungere i tråd med intensjonene, fremfor å anbefale en konkret organisasjonsmodell. Disse kravene er:
- Sikre et tjenestetilbud som oppleves helhetlig og koordinert (innebærer godt samarbeid innad i kommunen og med andre som skal yte tjenester eller behandling).
- Sikre et godt fagmiljø slik at brukerne får et kvalitativt godt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende.
- Sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe samt at brukeren, også som individ og gruppe, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd.
- Sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag.
- Sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til.
- Sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp - at det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok i organisasjonen og presentasjonen av denne utad.
- Sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker og grupper av personer har etter loven.
Sentrale erfaringer knyttet til organisering av psykisk helsearbeid:
- Flere kommuner innfører en flat struktur – og resultatstyring. Det vil si at enhetsleder får resultatansvar og fullmakter. Resultatet kan bli en enhetsleder med større administrativt og mindre faglig fokus, og at psykisk helsearbeid som et lite fagfelt taper i kampen om ressursene. Det kan imidlertid også bidra til å tydeliggjøre psykisk helsearbeid som fagfelt. Det har vist seg at resultatenheten ikke bør være for små.
- Mange kommuner har nå innført en modell hvor man skiller mellom forvaltnings- og driftsoppgaver, en såkalt bestiller-utfører-modell. Her lager man et organisatorisk skille mellom medarbeiderne som er involvert i å definere tjenestekravene samt utøver kontroll/tilsyn med gjennomføringen (bestillerfunksjonen), og medarbeiderne som står for selve tjenesteutøvelsen (utførerfunksjonen). En rigid praktisering av denne modellen legger opp til et kontinuitetsbrudd i oppfølgingen av brukere, noe som en særlig utfordring for denne målgruppen. Modellen stiller også store krav til de som jobbe i bestillerenheten. Bestillerenheten bør derfor være bemannet med de erfarne fagpersonene. Les om bestiller-utførermodellen her.
- Færre og færre kommuner velger å organisere psykisk helsearbeid som en integrert del av de øvrige tjenestene i kommunen.
- Dersom en kommune velger å integrere det psykiske helsearbeidet i øvrige tjenester er det viktig at kommunen tydeliggjør og følger opp ansvaret for kompetanseoppbygging innen psykisk helsearbeid. Det må også arbeides bevisst med å tydeliggjøre psykisk helsearbeid internt i den kommunale organisasjonen, og mot samarbeidende instanser som speisialisthelsetjeneste og bruker- og pårørendeorganisasjoner.
- De kommunene som hadde valgt en modell med egen enhet for psykisk helsearbeid organisert under en annen tjeneste samarbeider mer systematisk og i langt større grad med andre kommunale deltjenester som legetjenesten, sosialtjenesten og pleie- og omsorgsljenesten.
- Norske kommuner bør samarbeide mer om tjenester for å øke tilbudet til brukeren. Valg av organisasjonsmodell ser ikke ut til å ha betydning for hvor godt den enkelte kommune samhandler med med andre kommuner.
- Det bør fokuseres på å øke kvaliteten i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Valg av organisasjonsmodell ser ikke ut til å ha betydning for samhandlig med spesialisthelsetjenesten.
- Valg av organisasjonsmodell ser ikke ut til å påvirke fagmiljøet innen psykisk helsearbeid. Det er imidlertid viktig å organisere psykisk helsearbeid slik at fagmiljøet ikke blir for lite. Interkommunalt samarbeid kan bidra til større fagmiljø for psykisk helsearbeidere.
- Les NIBRs evalueringsrapport om organisering under opptrappingsperioden her.