Målet er at deltakerne skal bli mer klar over hvilke indre og ytre ressurser de har, og at de øker evnen til å bruke disse ressursene ved hjelp av passende utfordringer.
Gruppelederens rolle er i hovedsak å holde strukturen og mestringsfokuset. I et salutogent perspektiv balanserer gruppelederen mellom å lytte empatisk til personens problemer og ha oppmerksomheten rettet mot hennes/hans styrker og ressurser (Duncan mfl. 2010).
Det er holdningen og klokketroen på personens iboende vekstpotensial, i form av økt bevisstgjøring og bruk av personlige og kollektive ressurser, som er i fokus.
En viktig grunnleggende holdning er å respektere at deltagerne er eksperter på seg selv, sin særegne situasjon og sine erfaringer. En salutogen tilnærming er innsiktsorientert i den forstand at den belyser personens mestringsevne. Dette er evner som pasienter med psykiske helseproblemer kan ha liten innsikt i, fordi de ligger i skyggen av dominerende problemhistorier (Kolseth 2001).
Første time:
15 minutters pause
Andre time:
Langeland, Eva mfl. (2007). Promoting coping: Salutogenesis among people with mental health problems.
Langeland, Eva (2011). Salutogene samtalegrupper: En arena for økt mestring og velvære. I: lerdal, Anners og Fagermoen, May Solveig: Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Kommer mai 2011.